Hva er syredannende bergarter?

Syredannende bergarter er et fellesnavn på en gruppe bergarter med spesielle egenskaper. Når disse kommer i kontakt med luft eller vann, forvitrer sulfider som kan gi avrenning med lav pH og høye konsentrasjoner av løste tungmetaller, jern, aluminium og uran.

Den mest kjente av slike typer bergarter er alunskifer som finnes blant annet i Oslofeltet. I store deler av Agder og spesielt Lillesand kommune har på sin side en type syredannende gneis som har vist seg og også kunne skape store miljøskader dersom den ikke blir behandlet på riktig måte.

Hvilken skade gjør syredannende gneis?

Syredannende gneis i Lillesand kommune har i stor grad den samme effekten på vann som sur nedbør. Det vil si at vannet blir surt (lav pH) og metaller fra steinmassene lekker ut i vannet. Den vanligste skaden kommer fra aluminium som binder seg til gjellene på fisk og kveler dem. Dette er grunnen til at flere vann i Lillesand har blitt fisketomme de siste 30 årene.

Andre syredannende bergarter har også vist seg å kunne gi byggmessige utfordringer, men dette har enda ikke blitt dokumentert fra den typen syredannende bergarter vi finner i Agder.

Hvor er det syredannende gneis?

Syredannende gneis opptrer ujevnt og med forskjellig forurensningsrisiko. Den eneste måten å vite sikkert om det finnes i et område er ved å gjøre undersøkelser med boreprøver og geolog. Men i 2009 ble det gjort en grov kartlegging av områder hvor det er sannsynlig å møte på slik syredannende gneis.

Denne kartleggingen kan ses på kommunekart ved å trykke på kartlaget «Område for mulige sulfidforekomster». Kartlaget «påvist sulfid» viser borestøvsprøver som ble tatt under kartleggingen i 2009. 

Er ikke steinen der naturlig?

Selve steinen er selvfølgelig naturlig.

Selv om berggrunnen er en naturlig del av landskapet, er det menneskelig aktivitet som gjør at den gjør skade på miljøet. På samme måte som utslipp av f.eks. naturlig råolje, er derfor sur avrenning fra syredannende stein også en ulovlig forurensning.

Hvem er ansvarlig for forurensningen fra syredannende gneis?

I følge norsk lov er det alltid den personen eller foretak som ønsker å gjennomføre tiltak som er ansvarlig dersom tiltaket skaper ulovlig forurensning. Vanligvis er dette utbygger, entreprenør, rettighetshaver eller eier av området og kalles for tiltakshaver.

 

Hvordan kan vi unngå at syredannende gneis gjør skade?

Den sikreste måten å unngå at syredannende gneis gjør skade er naturlig nok å la den ligge i fred. Det vil si å unngå å sprenge i områder hvor slik stein finnes. Dette kan være vanskelig når de fleste områdene man helst vil bygge i kommunen er i områder med syredannende gneis.

Dersom sprengning i syredannende gneis ikke er til å unngå må, tiltakshaver gjøre de tiltak som er nødvendige for å redusere risikoen for at steinmassene vil gjøre vesentlig skade. Tiltakshaver må gi kommunen eller fylkesmannen en tiltaksplan som viser hvordan de har tenkt å unngå forurensning før de kan begynne selve tiltaket.

Mer om kommunens saksbehandling i områder med syredannende gneis kan finnes på miljøkommune.no.

Hva hvis det allerede er oppdaget forurensning fra syredannende gneis?

Dersom det viser seg å bli forurensning etter at noen har sprengt i syredannende gneis må man forsøke å hindre vann fra å renne igjennom steinmassene. Enten ved å legge ett tett topplag, endre vannløpet, eller flytte steinen ett tørt sted.

Siste utvei er å forsøke å bedre kvaliteten på vannet som renner fra området ved å sette opp et ph-økningsanlegg nedstrøms områder hvor utsprengt stein ligger. Dette har vist seg både dyrt og vanskelig, spesielt med det mer ekstreme været som kommer med klimaendringene.

 

Hvordan ser syredannende gneis ut?

Syredannende gneis kan opptre i mange former, og det er derfor nødvendig med en erfaren geolog og kjemiske undersøkelser for å være sikker. Men noen kjennetegn med de typen av stein som har størst potensiale for forurensning er:

  • Rustbrun farge.
  • Stedvis gulskjær og kornete struktur.
  • Synlig forvitringshud, dvs. at de er smuldrer lett opp når de har blitt utsatt for vær og vind.
  • Oppsprukket og ofte med mindre steinbiter ved foten av skråninger som har falt av.

Syredannende gneis som nylig har blitt sprengt ut har ofte ikke disse kjennetegnene før etter at de har blitt utsatt for vær og vind i noen uker. Så dersom ny sprengstein forandrer form og farge kan det være lurt å undersøke vannet som renner fra disse steinene for å se om det har blitt påvirket.

Dersom du har mistanke om syredannende gneis som kan gjøre skade på naturmangfoldet kan du enten tipse kommunens miljørådgiver, eller gjøre en undersøkelse av pH selv. En pH under 5 kan være tegn på påvirkning fra syredannende gneis.