Frem til nå har vi i fellesskap klart å avverge en stor bybrann – og slik vil vi fortsette. Måten vi lever vår hverdag på er i stadig endring så vi tilpasser eldre trehusbebyggelse til en moderne levemåte. Samtidig meldes det om stadig økning av ekstremvær på grunn av klimaendringer slik som; mer styrtregn, økt havnivåstigning, stormflo og brannfare. Med dette bakteppet må vi stadig evaluere brannsikkerheten og ta nødvendige tiltak for å redusere risikoen for branntilløp.
Ansvaret for brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse er delt mellom kommunen, bygningseiere og allmenheten. Enhver eier er pliktig å sørge for at deres bygning tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav, mens allmenheten plikter å forebygge brann, samt om mulig gripe inn ved branntilløp. På den andre siden skal kommunen sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte.
Hva er du som eier av eldre trehus pliktig til?
Forskrift om brannforebygging som er hjemlet i loven utdyper eiers plikt når en velger å redusere risikoen ved brann. Noen av dine forebyggende plikter er:
- Kjenne til og sørge for at bygningen oppfyller krav til brannsikkerhet
- Ikke foreta bruksendringer som kan øke risikoen for branntilløp
- Sikre god brannhygiene
- Sørge for at eventuelle leietakere følger brannsikkerheten til bygget
- Sørge for kontroll og vedlikehold av elementer som skal oppdage brann
Vernede og fredede bygninger er stadig mer sårbare
Siden 2021 har kommunen samarbeidet med Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) i deres pågående forskningsprosjekt «Hvordan skåne kulturminner fra klimaendringen (MICHON). Foruten trehusbebyggelsen i Lillesand inngår også andre norske kulturminner inn i forskningsprosjektet; Krambukvartalet i Midtbyen, bryggene i Kjøpmannsgata i Trondheim, samt Drangsholt og Knarestad i Tveit, Kristiansand.
Resultatet fra MICHON skal ifølge NIKU forhåpentligvis bli en kulturminnevernpolitikk der kulturarven får en naturlig forankring i norske kommuners beredskapsplan. Målet er å gi noen svar på hvordan kommuner kan jobbe enda bedre på å skåne kulturminner mot skader fra klimaendringer og ekstremhendelser.
Parallelt med forskingsprosjektet arbeider kommunen med en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og i samarbeid med Kristiansand brann og redning (KBR) er det utviklet et tiltakskort som skal brukes i tilfelle det oppstår en akutt hendelse som kan ødelegge våre kulturminner. 24. oktober skal kommunen få testet disse rutinene i en skrivebordsøvelse som omhandler håndtering av brann i området rundt museet.
Nasjonale kulturminner
Til tross for økt fokus på bevaring og brannsikring ser vi likevel tilfeller av brann i områder med eldre trehusbebyggelse hvert år. Posebyen i Kristiansand begynte å brenne i desember 2015. I denne brannen fikk to hus omfattende skader og 18. personer ble evakuert. I januar 2015 begynte det å brenne i et trehus i Lærdal. Denne brannen spredte seg hastig på grunn av sterk vind som førte til at hele 40 bygninger gikk tapt, hvorav 17 av disse var bolighus. I 2021 brant det i Risør sentrum der to hus brant ned til grunnen. Bare i år (2023) har vi dessverre hatt brann i den fredede restauranten «Festningen» på Akershus festning, brann i Kragerøs tette trehusbebyggelse, det verneverdige «Meieriet» i Porsgrunn og fredet kulturmiljø i Levanger.
Tett trehusbebyggelse kjennetegnes ofte med korte avstander mellom bygningene, utette gjennomføringer, og takutstikk, dører og vinduer som ikke tilfredsstiller dagens brannkrav, samt store useksjonerte loft. I tillegg til dette medfører trange smug og gater, mangelfull snørydding, portrom og bakgårder hindring for brannvesenets muligheter til å nå frem til et brennende bygg. Riksantikvaren har utarbeidet en veileder for å forebygge faren for storbrann i tett trehusbebyggelse.
En brann er dramatisk. Folk kan miste liv og helse, hus og hjem. I tillegg kan lokalsamfunnet og nasjonen miste viktige kulturminner. Men sammen kan vi bevare verneverdige Lillesand.