Områderegulering

Brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte, områdevise avklaringer av arealbruken.

Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering.

Detaljregulering

Er en plan for mindre områder, og for utforming, bruk og vern av bygninger, uterom og anlegg. Detaljregulering er planformen for gjennomføring av utbyggingsprosjekter og tiltak, vernetiltak og sikring av ulike typer verdier. 

Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering.
Prosess og krav til innhold i plandokumentene er likt for de to plantypene. Du finner informasjon om dette under Krav til reguleringsplan.

Medvirkning og politisk behandling

En plan blir til gjennom en lovregulert prosess etter bestemmelser i plan- og bygningsloven. Du kan alltid kontakte både den som fremmer planforslaget og kommunens saksbehandler for å få svar på dine spørsmål underveis i arbeidet.

Reguleringsplaner er et verktøy for å styre kommunens utvikling i ønsket retning og de gir rammer for bruk og utforming av arealer og bygninger i kommunen. Planene skal også sikre at estetiske kvaliteter i bygninger og uteområder tas vare på for ettertiden. Du kan påvirke planene. Innspill sendes inn ved varsel om oppstart og ved høring av planer. Du kan også sende inn en klage til vedtatte planer om du er part i saken.

Innspill ved varsel om oppstart
Ved varsel om oppstart sender du innspillene dine direkte til regulanten som lager planen. Regulanten skal oppsummere og kommentere innspillene når komplett plan sendes inn til kommunen. Du kan hele tiden følge utviklingen i saken og lese alle dokumenter ved å bruke kommunens innsynsløsning. 

Innspill ved offentlig ettersyn
Når saken legges ut til offentlig ettersyn sendes innspillene direkte til kommunen. Etter høringsfristen vil samtlige uttalelser og merknader fra private og offentlige instanser bli lagt frem for Plan- og miljøutvalget (PMU) som vurderer disse og foreslår eventuelle justeringer og endringer.
Det blir ikke gitt skriftlig svar på høringsuttalelsen utover dette. Når PMU har vurdert uttalelsene og merknadene legges planforslaget frem for Bystyret som treffer et vedtak hvor bruken av arealene blir juridisk bindende. Etter at Bystyret har ferdigbehandlet planen vil berørte parter få orientering om vedtaket med opplysning om klageadgang og klagefrist.

Veiledning til deg som ønsker å gi en høringsuttalelse:

  1. Skriv kort og rett fram.
  2. Skriv forslag til konkrete endringer.
  3. Skriv synspunkter først, deretter begrunnelser.
  4. Bruk henvisninger i teksten, ikke gjengi høringsforslaget.
  5. Ta kontakt med saksbehandler/konsulent om du har spørsmål eller behov for veiledning.

 

Varsel om oppstart av planarbeid

Oppstart av planarbeidet annonseres i lokalavisene, på nettsiden til kommunen og i brev til berørte parter. De viktigste opplysningene er planens avgrensing og formålet med planarbeidet.

Frist for å komme med innspill står i varslet og skal være minimum 4 uker.

Offentlig ettersyn

Forslag til reguleringsplan blir behandlet av plan og miljøutvalget, som vedtar å sende forslaget ut på høring og offentlig ettersyn. Berørte parter får tilsendt brev med henvisning til kommunens hjemmeside for alle relevante dokumenter. Det offentlige ettersynet blir også annonsert i avisen og på nett. Høringsfristen er minimum seks uker.

Klage

Det er bystyret som vedtar endelig reguleringsplan. Berørte parter får skriftlig beskjed om vedtaket.

Vedtaket annonseres også i lokalavisen og legges ut på kommunens nettsider.

Fristen for å klage på vedtaket er 3 uker etter at vedtaket er offentliggjort.