Hvis du arver, kjøper eller mottar fast eiendom som gave, må du normalt søke om konsesjon. Det er mange unntak fra konsesjonsplikten. For eksempel gjelder ikke konsesjonsplikt eiendom du overtar fra nære slektninger. Også andre forhold kan føre til at overdragelsen unntas konsesjonsplikt. 

Hvis du overtar en landbrukseiendom fra nære slektninger, får du 5 års boplikt. Landbrukseiendommer med boplikt er bebygde eiendommer hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Boplikt innebærer at du innen ett år fra overtakelsen bosetter deg på eiendommen og bor der i minst 5 år.

Du må søke konsesjon hvis du ikke har til hensikt å oppfylle boplikten. I vurderingen av søknaden skal kommunen legge særlig vekt på:

•  hensynet til bosettingen i området
• om overtakelsen av eiendommen innebærer en driftsmessig god løsning 
• om overtakelsen ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og til kulturlandskapet 
• eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold

Din tilknytning til eiendommen og livssituasjonen din kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

Du må betale et gebyr for behandlingen av søknader om konsesjon.

Du søker om konsesjon ved å fylle ut et skjema fra Statens landbruksforvaltning som du sender til den kommunen som eiendommen ligger i.

Skjema finner du i høyremeny under Søknadsskjema

Legg ved kopier av hjemmelsdokumentet (skjøtet), kontrakt og takst hvis slike dokumenter finnes.

Fire uker etter at avtalen ble gjort eller du fikk rådighet over eiendommen.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Det kan være nødvendig å foreta en befaring og oppmåling av eiendommen. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Både du som søker og andre med rettslig klageinteresse kan klage hvis du eller dere er misfornøyd med vedtaket. Fristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.